5. mai 2009

Dagen startet ganske rolig, men det gikk over ganske raskt. Siden vi trodde at det var ringt inn en resept til apoteket fra Dr. Stack’s kontor tok vi det ganske rolig med at vi skulle til apoteket. Ganske langt ut på dagen tok vi taxi til apoteket vi var på den andre kvelden. Det som ligger ved siden av matbutikken Giant. Apotekeren var veldig vennlig og imøtekommende, men det hjalp jo lite siden de ikke fant noen resept fra Dr. Stack. Hun var snill nok til å ringe til kontoret, men der var det ikke noe svar. Og selv om hun la igjen beskjed var det ingen som ringte tilbake. Etter en stund fant vi ut at hun skulle forsøke å ringe til legen jeg skal til 7.mai, men de kunne ikke hjelpe. De kunne bare henvise videre til Dr. Gregory, legen som skal operere meg 13. mai. Etter at apotekeren hadde snakket med sekretæren, og vi begge hadde snakket med Dr. Gregory fikk vi ordnet det slik at han gav dem beskjed om hva jeg skulle ha resept på. Heldigvis, for hvis ikke hadde det ikke vært noen vits for meg å dra tilbake til MRI-instituttet. J Jeg fikk en tablett som het Diazepam 10 mg. Vi synes medisiner er dyrt i Norge, men det er ingenting mot hva denne typen medisin koster i hvert fall. En tablett måte jeg betale 10,99 USD for. Det er vel omtrent 10 ganger så mye som i Norge.

Vel ferdig på apoteket langt om lenge, ble det en lyn-tur innom matbutikken. Vi er litt usikre på om det er greit å drikke vannet fra springen, så vi trengte mer vann bl.a. Så i full fart i taxi tilbake til hotellet.

Siden det var litt matvarer som skulle ryddes bort, og for at Elisabeth skulle få tid til å spise litt før ny MRI gikk jeg i forveien til instituttet. Der fikk jeg beskjed om å ta tabletten ganske med en gang. Det tok ikke lang tid før den virket, og jeg sovnet faktisk mens jeg satt på venterommet. Litt etter meg kom Elisabeth. Denne gangen var hun med meg inn mens jeg tok bildene. Og jeg klarte å gjennomføre det denne gangen. Jeg tror at de tingene som gjorde at jeg klarte det denne gangen selvfølgelig hadde tatt den beroligende tabletten. Men nesten like viktig var at Elisabeth var med og kunne høre hvis jeg ikke følte at jeg kunne klar mer. Jeg fikk også ”sove-briller” som gjorde at jeg ikke ville se ”taket” i trommelen hvis jeg åpnet øynene underveis. Dessuten passet jeg veldig nøye på at jeg holdt armene helt inn til kroppen slik at jeg ikke kom nær trommelen noen gang underveis. Bortsett fra en gang da de måtte ta meg ut av trommelen, og at jeg hadde dype negle-merker på armene gikk det veldig mye bedre enn dagen før, og ikke minst, jeg klarte å gjennomføre. De fikk til slutt alle de bildene de trengte. Jeg fikk til og med en god klem av sykepleieren som var der dagen før også, og som hadde sett hvor dårlig jeg hadde blitt.

Det ble en ganske dyr overraskelse før jeg gikk derfra. Jeg hadde ikke lest papirene ordentlig, og var helt sikker på at MRI-bildene var inkludert i beløpet jeg allerede hadde betalt. Men det var det ikke så jeg i papirene jeg hadde fått tilsendt. Dermed røyk jeg på nok 490 USD. Blir dyrt etter hvert dette. Men, men. Thats life.

Vel tilbake på hotellet gikk kvelden med til å slappe av. Det er ikke mye futt i oss to. Men vi må vel etter hvert klare å komme oss inn til DC så vi får sett de viktigste monumentene.

Nå skal jeg forsøke å legge til bilder. Lover ikke at det går bra, men vi får se. J

Klem

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende