3. mai 2009 litt oppdatering

Da vi var ferdige med å spise middagen vi hadde kjøpt dagen før gikk vi ut for å finne tannlege-kontoret. Jeg hadde selvfølgelig ikke notert adressen, men trodde jeg husket den. (noe jeg faktisk gjorde). Vi hadde sjekket på Google-map før vi gikk fra hotellet, og funnet ut at det skulle være ca. 400 m. fra hotellet til tannlegen. Rett ut døren og til venstre, så var det bare å følge Old Courthouse Road til nr. 8303. Men vi skjønte ikke så mye av nummereringen her.

Da vi syntes vi hadde gått for langt gikk vi inn på en Exxon-stasjon og ba om å få låne en telefonkatalog. Det fikk vi, og der fant vi ut at det var riktig nummer vi lette etter. Mannen på stasjonen var ikke helt sikker på hvor vi skulle så han spurte en kvinnelig kunde som kunne fortelle oss at nummereringen i Virginia er ganske forvirrende.  Vi hadde gått omtrent dobbelt så lang som vi skulle.

På stasjonen fant vi Voss-vann fra Norge! Og det kostet ikke mer enn vanlig Farris i Norge. J Det er jo ganske komisk at vann kan tappes i Norge, fraktes til USA og selges til en brøkdel av prisen i Norge. Vannet smakte bra det, men jeg kan ikke si at smaken er veldig forskjellig fra vanlig vann her.

Når vi hadde fått litt forklaring var det ikke vanskelig å finne adressen til tannlegen.

Vi bestemte oss for å ikke gå tilbake til hotellet, så vi gikk bare rett forbi. Vi skulle sjekke ut hva de faktisk har på en 7-11 butikk like i nærheten av oss. Vi gikk nok litt feil da også, men det viste seg å være bare greit. Først var vi nemlig på vindus-shopping hos bl.a. Gucci, Hermes, Elizabeth Arden og Tiffany. J Rett rundt hjørnet for de butikkene fant vi en stooooor bokhandel, med kafé. Det tok temmelig langt tid å se på det de har der. Vi ble ikke ferdige til de stengte kl.2100, så vi har avtalt at det er en butikk vi MÅ tilbake til.

Når vi så gikk ut fra bokhandelen og så til høyre fant vi endelig 7-11. Utvalget der er omtrent nøyaktig det samme som hjemme. Bortsett fra at de også selger vin.

Så ut fra 7-11 gikk vi til venstre og så til høyre, og like etterpå var vi på hotellet. Det var en ganske grei rundkjøring synes vi. J

 

4. mai 09

I natt var jeg oppe for å ringe banken for å høre at alt var i orden med overføringen av penger til tannlegen. De lovet å sende en bekreftelse til meg og til Angela hos tannlege Stack. Mailen min var kommet før jeg stod opp i dag tidlig. Med dagens kurs viste det seg at alt av undersøkelser, operasjon osv. kommer på 184.327,79 NOK (28..230 USD). Så nå har jeg store sommerfugler i magen, og håper at det er verdt pengene. Noe jeg faktisk regner med. J

Etter en rask frokost gjorde vi oss i stand og gikk av gårde til tannlegen. Det er ikke akkurat fint vær her i dag heller. Det regner og blåser litt, men det er ikke kaldt.

Vel fremme hos tannlegen ble det tatt mange røntgenbilder av meg. Ingen av dem på noen måte jeg har opplevd tidligere. Jeg ble på en måte satt fast siden jeg fikk ”pinner” i ørene for å holde meg på riktig sted for bildetagingen. Blir spennende å se resultatet.

Vel ferdig med bildene ble jeg sendt inn i et annet rom hvor det ble tatt mange vanlige bilder av meg. Både forfra, bakfra, forfra og inne i munnen. Så tok de avstøpning av tennene mine. To nede og en oppe. Det skal de lage ny bittskinne ut i fra. Massen de brukte til avstøpning smakte som Spearmint tyggegummi.

Fikk en hel bunke med papirer jeg skal fylle ut før jeg skal tilbake til tannlegen på onsdag.

Fikk så timeplanen for resten av uken av Angela. Der står det bl.a. at jeg skal til MRI i dag kl.1315. Blir mye bildetaging av meg i dag. J

Ingen kan vel påstå at MRI gikk bra. Alle menneskene på røntgen-instituttet var veldig hyggelige, men det hjalp ikke meg i dag. Pysa kom virkelig frem i lyset. Enda dette er noe jeg har vært med på flere ganger tidligere. Det føltes ikke bra å skulle inn i ”trommelen”, og det ble ikke noe bedre når jeg fikk vite at de ikke har noen panikk-knapp. Det gikk litt greit en liten stund. Så forsøkte jeg å få kontakt ved å si ”please” ganske høyt, men jeg tror ikke noen hørte meg. Forsøkte så å roe meg ned ved å puste rolig og tenke på alt annet enn det som foregikk. Men det tok ikke lenge før panikken tok overhånd. Jeg lå bare og ropte ”help, help” før jeg forsøkte å komme meg ut av ”trommelen” på egenhånd. Jeg ropte faktisk så høyt at Elisabeth som satt på venterommet hørte meg. De fikk meg ut temmelig fort. Og jeg fikk trøst av sykepleieren som tok imot oss. Hun sa at jeg hadde hatt et skikkelig klaustrofobisk anfall. Ikke det spor gøy! Så nå må jeg til tannlegen i morgen for å få resept på et sterkt beroligende middel før jeg skal tilbake og forsøke en gang il å få tatt bildene.

Tilbake på hotellet stupte jeg på hodet rett i seng. Jeg ble kvalm og fikk hodepine av ”anfallet” mitt. Sov mer eller mindre i to timer, og det hjalp litt. Selv om jeg våknet av mareritt flere ganger.

Dagen ble vesentlig bedre når jeg fikk snakket med Lars og Alexander på Skype. J Godt å høre nytt hjemmefra også. Virker som de klarer seg veldig bra uten meg.

Etter samtalen med Lars og Alexander gikk Elisabeth og jeg til senteret ”vårt” igjen. Denne gangen skulle vi spise middag på en meksikansk restaurant som heter Chipotle. Der spiste vi Fajitas. Dvs. vi spiste hver vår halve Fajita, så nå har vi nok mat til varm lunsj i morgen. Ikke helt samme størrelsen på porsjonene her som det er hjemme.

Nå er klokka 2245 her, og det er på tide å legge seg så jeg har en mulighet for å klare MRI i morgen. J Satser på at jeg er litt modigere da.

Klem

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende